Nå er det scenskifte i USA. Trump innsettes som president og Barack Obama går av. For et sirkus det kommer til å bli!

I 2013 kunne man se en fantastisk utstilling på Nobelsenteret i Oslo som het «Hva spiser verden?». Dette var en utstilling der forbruket av mat i vanlige familier i hele verden ble dokumentert. Skremmende utstilling, men det er ikke det jeg skal snakke om nå. På denne utstillingen kunne man plukke med seg noen oppskifter laget av tidligere Nobels fredsprisvinnere. En av de representerte var Barack Obama, som vant Nobels fredpris i 2009. Familieoppskriften på Chili con carne virket både god og spennende, så jeg nappet den med meg hjem. Nå, 4 år senere har jeg laget gryten. Litt fordi Obama trer av som president, men også fordi chili con carne smaker så himla godt!

I mangel av et bilde av Obama som jeg har rettighet til, tar jeg frem dette som hang på en vegg i Bologna da jeg var der i romjula. Litt usikker på budskapet her.

Men, ærede president (han er det et par dager til) jeg har gjort noen endringer. Når du nå får bedre tid håper jeg du vil ta til deg disse tipsene for å få en chili som smaker enda bedre. En chili trenger tid til å utvikle smakene og din versjon er litt «tynn».

Særlig at Obama kommer til å se på min blogg, liksom. Men dere lesere kan i alle fall få en versjon som smaker litt kraftigere. Til info: Der jeg har gjort forandringer, har jeg markert hva det originalt skal være.

Obamafamiliens chiligryte

ingredienser:

1 stor løk, finhakket

1 grønn paprika, skåret i tynne strimler

3 fedd hvitløk, finhakket

3 ss olivenolje (her sto det 1 ss som jeg synes er litt lite)

3 hele chili (Herr President: Man kan ikke lage chili uten fersk chili.) Finhakk to og snitt den siste som pynt

1 ts spisskummen (Her sto det 1/4 ts, men det er tamt)

1 ts tørket oregano (Her sto det 1/4 ts, men det er tamt)

1/4 ts malt gurkemeie  (Her sto det 1/4 ts, men det er tamt)

1 ts chili (Obama tar igjen på chilien og bruker 1 ss. Jeg bruker heller en kombinasjon av pulver og fersk)

3 laurbærblader (ikke i Obamas oppskrift)

1,5 ts søtt paprikapulver (ikke i Obamas oppskrift)

1/2 ts chipotlepulver (ikke i Obamas oppskrift)

1 ts flaksalt (ikke i Obamas oppskrift)

1/2 ts nykvernet sort pepper (ikke i Obamas oppskrift)

1/2 glass rødvin eller 3 ss rødvinseddik (som Obama bruker)

450 g kjøttdeig av storfe (Obama foreslå storfe eller kalkun)

3-5 modne tomater, kommer an på størrelsen, skåret i terninger

1 boks hvite bønner (Obama bruker røde kidneybønner, men de synes jeg faktisk er skikkelig vonde)

Obama brukte også 1/4 ts malt basilikum og fire friske basilikumblader. Det har jeg droppet.

Ha ingrediensene klare før du setter igang med matlagingen.

Slik gjør du:

1. I en gryte varmer du 1 ts olivenolje og mykner løken, paprika og chili. Dette er grunnlaget for hele gryta så bruk tid, gjerne 10-15 minutter.
2. I en panne steker du kjøttdeigen i olje. Etter noen minutter tilsetter du alt av krydder. Stek videre og tilsett rødvinen. La dette koke inn noen minutter før du heller kjøttet over i gryten.
3. Tilsett tomater og kok opp. Senk så temperaturen til medium og legg på lokk. La stå slik i en time. Rør et par ganger underveis.
4. Ta av lokket og tilsett bønner. La dette småputre en halvtimes tid. Pynt med persille eller koriander og mer chili. Server med ris, brød eller speilegg på toppen.

The post Obamas chili con carne appeared first on Helleskitchen.

Denne dippen er så anvendelig! Det er rett og slett en liten skål krydder som du bruker akkurat slik det passer deg.

I våres var jeg på tur verden rundt på oppdrag for TINE. Jeg skulle samle oppskrifter på retter som kan kombineres med rømme. For et fantastisk oppdrag! Mannen min var med og lagde reisereportasjer. På fritiden vår opplevde vi masse kult og spiste fantastisk mat. Jeg har til nå ikke publisert så masse fra denne turen. Tiden går og jeg har hatt alt for mye å gjøre. Men nå tenkte jeg rett og slett å ta meg selv i nakken og gjøre noe med alt det gode vi opplevde som ikke har blitt publisert noen steder.

Det første jeg vil legge ut er en klassisk vietnamesisk dipp (Muoi Tieu Chanh) som du får til nesten alt der borte. Prøv den til skalldyr, grillet kjøtt eller fisk. Dette er en dipp du lager selv ved bordet og som er individuell. Den består av chili, lime, salt og pepper. That’s it.

Da vi var i Hanoi fikk vi den ofte servert med en barberbladaktig kniv (rene mordvåpenet) slik at vi kunne skjære de små fantastiske limene selv.

Slik lager du  vietnamesisk dipp (Muoi Tieu Chanh) til en person:

1/2 ts godt salt

2-3 ringer birdseye chili (de små hissige. Hvis du tør)

1/4 ts kvernet sort pepper

1/2 lime

Slik får man det presentert på restaurant i Vietnam.

Man presser limen og rører ut saltet i den syrlige saften.

Ferdig dipp til bruk. Limestenene kan definitivt fjernes.

The post Muoi Tieu Chanh – vietnamesisk dipp appeared first on Helleskitchen.

I morgen slippes vinnyhetene på Vinmonopolet. Du kan bestille på nett fra klokken 08.00 fredag, så her er det bare å peke seg ut favoritter.

Jeg har vært rundt til vinimportørene (ikke alle) og smakt så mange viner jeg har klart å få med meg. Dette er mine favoritter og mine anbefalinger. Og det er mange!

Jeg starter med vinimportøren Sønnavin. De har mange kule viner fra Spania.

Tramontane har også kule viner, og det er skikkelig vanskelig å velge bort noen, men sånn er det. Det må man bare. Her er mine favoritter fra denne smakingen:

JP Wine har disse vinene som jeg likte:

Nebbiolo Wines har også mange deilige viner:

Interlope hadde en vin jeg synes var deilig.

Langhe Nebbiolo fra Viberti Giovanni koster kr. 199. Fin og fruktig vin til en behagelig pris. Mye vin for pengene.

Her er et utdrag av de jeg likte best fra Sansa Valore:

Engelstad kunne friste meg med disse vinene:

Bottleneck og Eurowine hadde samlet smaking. Her er mine favoritter:

Stenberg & Blom hadde masse å by på. Her er et utvalg av mine favoritter:

Autentico har så mye godt å by på og det er faktisk vanskelig for meg å velge bort viner, men jeg har gjort så godt jeg kan.

Strag hadde noen kule viner:

Mostue hadde så mange viner at jeg ikke nådde å smake på alle. De har mange dyre viner, men jeg har valgt ut noen viner som jeg tenker man har råd til å kjøpe.

Vinararius har masse godt og her er mine favoritter:

Vinum har herlige viner og her er favoritten fra smakingen:

Plusvini hadde disse spennende vinene å by på:

B&R Wine har disse vinene jeg vil anbefale:

Jeg skulle gjerne vært på Non Dos sin januar-smaking, men jeg var i utlandet da smakingen fant sted. Jeg er sikker på at de har mye spennende å tilby.

Vino Veritas kommer med en god lambrusco.
Lambrusco Concerto fra Medici Ermete & Figl Den koster kr. 159,90. Jeg var i Reggio Emilia i sommer og besøkte vingården. Et lite minus er det høye sukkerinnholdet.

The post Mine vinfavoritter for januar appeared first on Helleskitchen.

Du er sikkert lei av å lese så mye stoff fra Barcelona, men nå er det nå slik at dette er byen jeg er mest ute i. Jeg går ikke mye ut i Oslo. Det er når jeg er på ferie at jeg går ut og spiser og drikker.

Jeg pleier å være flink til å finne steder som er bra og litt utenfor turistløypa. Jeg trodde jeg var i stand til å spotte et turisthøl. Ikke denne gangen.

Jeg gikk rett på en smell. En seriøs smell. Var maten vond? Nei. Var vinutvalget trist? Var ikke det heller.

Man liker å tro at man kjenner en by og matkulturen godt. Jeg har spist mine porsjoner med deilige pan con tomate og fideu. Jeg kjenner til mange katalanske retter. Ja, såpass kan jeg skryte på meg. Og da er det litt ekstra kleint når overstadige sveitsere med påtrengende amerikansk uttale sier til deg: «Oh you gotta try the bread. It’s sooo good! You know they put tomato on it! It’s so typical Barcelona.». Ja, jeg vet det. Jeg liker tomatbrød (pan con tomate) og bestiller det alltid fordi jeg liker det godt.

Er jeg sær når folk fra nabobordet skal blande seg inn i hva jeg skal spise på en overturistifisert restaurant som er skrytt opp i skyene?

La oss starte med begynnelsen.

Jeg pleier å forberede meg før hver tur ved å gå inn på sider jeg stoler på. Her ser jeg etter gode tips. Mont Bar pekte seg ut som et avslappet, men nyskapende sted med god mat og god drikke. Aldri vært der før, så jeg var nysgjerrig på stedet. «Så jo bra ut dette». Jeg booket bord. Erik og jeg hadde allerede vært på mange av være favoritter og noen nye steder de forrige dagene, blant annet den fantastiske nye restauranten Dos Pebrots.

Les mer: Mitt måltid på Dos Pebrots 

Siste kveld i byen og vi var klare for Mont Bar. Flere alarmklokker burde ha ringt for lenge siden. Stedet ligger rett i turisttråkket i Eixample. Men jeg har vært på flere steder som har vært bra og som ligger nær en hovedgate.

Vi går inn i lokalet og ser rundt oss. Det er stappfullt. Det er for så vidt koselig, men det er åpenbart at det kun sitter turister her for det er høylytte diskusjoner på svensk og engelsk. Vi kunne ha snudd og sagt noe som om at jeg hadde fått akutt magesyke eller noe sånt. Men vi er for høflige. Vi føres bort til bordet og sitter klemt mellom Sveits og Sverige. Shit! Shit! Shit! Hva faen har vi gjort!?

Kelneren kommer med menyen og jeg klarer ikke fokusere fordi nabobordet roper «Try the tomato bread! It’s so delicious!» mens en annen sier «The ham! Pick the ham!»

Dette blir for mye for meg og jeg må ha vin. «Vinkelneren» har ikke peiling på en dritt og henter feil flaske til oss. Tålmodigheten er ved å ta slutt. Heldigvis har jeg hele vinutvalget i hylla over hodet mitt og jeg kan peke på en ny flaske. Utvalget av natur- og bioviner er nemlig imponerende. Jeg plukker en klassiker som også Non Dos har i sitt sortement.

God vin har de her når du først får den rette.

Erik er like forvirret og jeg sier: «La oss ta et par retter og komme oss til helvete ut herfra». Han er enig. Vi bestiller tomatbrød («told you it’s  great yes?»), muslinger og reker (som viser seg å koste over 10 euro stykket). Muslingene er helt greie. Litt underkokte og slimete, men greie.

Skjell.

Rekene er veldig gode, men vi spiser opp dette veldig fort og vi har all vin igjen fordi «vinkelneren» har surra med bestillingen igjen. Hva nå da? Vi kan ikke avbestille vinen for den er trukket opp. Bestille mer mat da?

Reker.

Begge to er så forvirret av dette kaoset og maset fra nabobordet og tenker at vi bare må bestille mer mat. Vi gidder ikke be om menyen igjen. Vi går for skinke. «Good choice» hører vi fra nabobordet. Nå er jeg rimelig lei han suffløren på siden altså. Han har vært to ganger i Barcelona og er lommekjent. Skinken er god, den. Det er jo en fuckings pata negra, så hva forventer du?

På det andre nabobordet har det vært sceneskifte. Inn kommer en liten asiatisk mann som er pent kledd i dress og slips. Han utsetter bestillingen. Han venter på noen. Han venter og han venter. Damen kommer nok ikke. Han famler med telefonen og bestiller til slutt litt mat og vin. Det er forferdelig trist å se hvor såret denne mannen er.

Erik gjør så godt han kan for å kose seg og vi må jo faktisk le litt…

Vi har fått gaflet i oss mat og drukket nok av vinen til at man kan bestille regning. Den kommer på 117 euro. Det er 20 euro under det vi betalte for 9 retter, 1 flaske vin, to glass rødvin, kaffe og dessertvin på Dos Pebrots dagen før…

Jeg kan ikke si at jeg aldri skal gå på en slik smell igjen, men jeg skal kanskje bli flinkere til å rygge ut døra når jeg aner ugler i mosen. La det bli et nyttårsforsett.

Men over til noe positivt. Vi var på mange fabelaktige steder denne gangen også. Noen gamle, noen nye. Her får du en liten rapport:

Bar Brutal er stedet vi kommer tilbake til gang etter gang. Ja, faktisk var vi her tre ganger på tre dager. Det er det perfekte sted for et glass god naturvin eller en matbit eller begge deler. Maten er sånn grei. De vil så mye, men får det ikke helt til. Vinen derimot. For et utvalg! Du kan også kjøpe med vin hjem.

Neste sted er Xampanyet i Carrer de Montcada (midt i turistråkket i El Born). Her er det turister så det holder, men det er ok så lenge stedet er autentisk og det er det. Her får du husets egen Xampanyet – som er husets egen musserende. Mat har de også og de serverer klassisk vermutmat som sardiner, hermetisert fisk, skalldyr og annet boksemat.

Stedet er umulig å besøke sent på kvelden for da er det for mye folk, så stikk innom for et glass før du skal spise.

Vårt gamle favoritt for skalldyr og fisk, El Racó de mariner flyttet fra havnen i Barceloneta (bak sperringen inne på havnevesenets område) til utkantstrøk for noen måneder siden. Nå holder de til ved Port Forum. Du kan ta trikk eller metro ut dit og så gå et stykke.

Maten er like god og lokalet er mer funksjonelt enn på det gamle stedet. Vi spiste reker, skjell og en deilig arroz negre. Selvsagt med en vermut først og en deilig flaske hvitvin til maten.

Pastrami Bar er hipster heaven i El Born. Det knøttlille lokalet serverer fantastiske røkte og spekede produkter laget av Rooftop Smokehuse. Her får du blant annet pastramiplattinger, grillet brød, hjemmelaget surkål og røkt smør. De har øl og naturvin, men kun en rød og en hvit.

Når du sitter der vil du se at folk kommer og forsvinner inn i veggen. Skal alle på do? Nei da. Bak kjøleskapsdøren ligger Barcelonas kanskje aller kulest bar. Paradiso er ehhh et paradis for cocktailselskere.

Og vi har da vært på flere barer. Negroni Bar i Raval er mørk, dyster og helt perfekt for en perfekt negroni.

The post Rett i turistfella i Barcelona appeared first on Helleskitchen.

For en dag! I går møttes 13 mennesker inne på vårt nye kjøkken for mat og cocktails. Noen kjente alle, andre kjente noen få. Men alle var her for å lære å lage enkel cocktails og spise nydelig mat. Perfekt!

Det er jo ikke vanlig at huset fylles opp av festkledde og feststemte mennesker klokken 14.00 på en lørdag. Det må man kunne si. Men dette vil jeg anbefale andre å gjøre også. Tromme sammen en fin gjeng med venner og venners venner til et spleiselag med mat og drikke som fokus. En stor ekstrabonus er faktisk det å bli kjent med så mye fine folk.

Daniel sto for maten han fikk god hjelp av sin kjæreste Maja. Alle rundt bordet stilte opp med oppvask og rydding underveis, så dette var virkelig en fin gjeng.

Frøyaslaks og Hugo

Erik og jeg lagde cocktails. Vi hadde satt sammen en fin liste med klassikere og noen nye. Det var ikke forventet at alle likte alle, og det skjedde ikke heller, men jeg tror mange fikk seg en positiv overraskelse med noen av drinkene.

Cava fungerer godt å bruke i en Hugo. Freixenet Ice er laget spesielt for å kunne ha sammen med is, så den fungerer godt å bruke i en cocktail.

Til og begynne med startet vi med Hugo – den lette, friske drinken laget med prosecco og hylleblomst. Vi hadde en superlett og frisk cava som vi brukte, og det fungerte veldig fint. Til dette serverte vi sushi. Deilige nigiri og sashimi med wasabi- og chilimajones, wasabi, ponsusaus og rogn til. En super start og drinken passet meget godt til.

Hugo

3 cl hylleblomstsirup (det får du bl.a på IKEA og Skott Gård som du finner på Bondens marked)

7 cl tørr prosecco

2 cl boblevann

isbiter

lime

mynteblader

Hell alt i et høyt glass med isbiter og pynt med limeskive og mynteblader

Sushitime

Vi kjører på med en litt mer voksen cocktail: Old Fashioned er en av mine absolutt favoritter og den endte opp med å bli nye favoritter hos flere rundt bordet. Sånt er gøy! «Dette er en fin cocktail å lære seg å like amerikanske whiskey på». Og de har så rett!

Old Fashioned

1 sukkerbit (eller sukkerlake)

2-3 dråper Angustura Bitters

4 cl Bulletin Bourbon eller Rye (Vi brukte Rye)

1 skvett sodavann

cocktailbær

appelsinskive

Ha sukkerbiten i glasset og dynk den med Angostura. Hell i litt soda og knus sukkerbiten med toppen av en barskje. Rør godt slik at sukkeret løses opp. Ha i whiskey og rør igjen. Fyll opp med isbiter. Pynt med appelsinskive og cocktailbær.

Etter en tyngre cocktail må vi tilbake til det friske og lett syrlige. Moscow Mule er en super drink som inneholder vodka, lime og ingerfærøl. Dvs. Jeg brukte Ginger Beer som smaker mer ingefær. Fikk tak i en fin økologisk på Juels 33 på Frogner. De har masse kult blandevann.

Moscow Mule
1/2 lime
6 cl Vødka vodka (økologisk dansk vodka)
20 cl økologisk ginger beer eller ginger ale
Isbiter
Mynteblader

Press lime i et glass og legg limebåten i glasset. Tilsett en god neve isbiter. Hell på vodka og ginger beer. Rør og pynt med mynteblader.

Nok sitrus må til når du skal lage cocktails.

Daniel lager mat i både vannbad, pizzaovnen og komfyren, og straks kommer maten på bordet. Men først skal Erik lage sin favorittdrink, Negroni. Den hadde de fleste aldri prøvd før og den ble straks en storfavoritt blant flere av gjestene.

Negroni

3 cl rød vermut

3 cl gin (velg en London Dry-type. Gordons er helt fin å bruke her)

3 cl campari

Dette røres sammen og helles i et klassisk drinkeglass med masse is og en appelsinskive.

Vil du lære om vermut? Her er en guide til det som finnes på Vinmonopolet.

En perfekt blandet Negroni.

Daniel har sous videt en fantastisk lammecarré som vi har til forrett.

Salat med mozzarella, sprøstekt spekeskinke og pinjekjerner. Så godt.

Deilig Extra Virgin olivenolje på grillet brød. Perfekt til salaten.

Ovnsbakte poteter med deilige urter og løk.

Til lammet hadde Daniel og jeg avtalt å bruke rosmarin i både marinaden til lammet og i cocktailen. Det måtte bli en Dry Martini og den ble også sous videt! Det er fryktelig enkelt og passer så godt til retten.

Ikke alle er like glade i gin, så det ble også laget Dry Martini med vodka. Det passer også godt.

Dry Rosmary Martini

12 cl Tanqueray 10 gin (den har masse sitrustoner og passer til denne retten)

1 kvist rosmarin

2 cl Dolin dry eller Martini Dry

Legg gin og en liten rosmarinkvist i en ziplock-pose. Senk posen ned i et vannkar som holder 62 grader. La dette trekke i 10 minutter. Ta ut posen og kjøl ned.

Shake gin, isbiter og vermut og sil over i et martiniglass. Server med rosmarinkvist og grønn oliven.

Denne er perfekt til lammekjøtt.

Herlig hovedrett.

Se på det perfekte kjøttet, da!

Så til hovedretten. En stor indrefilet av okse, sous videt og stekt til perfeksjon av Daniel. Til dette serverte han quinoa og couscous med craisins (tørkede tranebær), confitert løk med masse chipotle og en deilig salat med skogssopp. Hva drikker man til det? Jo, en Bloody Mary selvsagt!

Bloody Mary
5 cl Ketle One vodka
9 cl tomato juice
8 dråper Tabasco
4 dasher Worcestershire Sauce
2 klyper selleri-salt
2 drag svart pepper
Selleristang i glasset.
Masse isbiter

Bloody Mary

Jeg kan anbefale å bytte ut selleristangen med agurksive. Det smaker veldig godt.

Så har vi kommet til desserten og Daniel har gjort noe så syndig, så syndig. Han har smeltet Dumle i vannbad og laget den beste karamellsasusen som man kan lage på kort tid. Ikke bare det, men den helles over vaniljeis sammen med knuste Kina-maiskrisp. Så ufattelig syndig. Shame on you, Daniel. Her var jeg på kur…

Daniels dessert med nesten ingen kalorier.

Og jeg har jo også en kaloribombe på lur: Varm sjokoladedrikk med mørk rom og chili.

Chili Lumumba

120 g kvalitetssjokolade

1 liter lettmelk

fløte

1 chili

3 cl Ron Zacapa 23 per person

Varm sjokolade:

200 g kvalitetssjokolade, minimum 70 % kakaoinnhold knekkes i biter. Legg sjokoladen i en gryte og hell over 1 liter lettmelk. Legg en chili (styrke etter smak) i melken og varm under omrøring. Sjokolademelken må ikke koke, for da får du «snerk» på toppen. Den skal varmes forsiktig opp slik at chilien får gjort jobben sin. Synes du den ikke smaker nok chili, kan du drysse litt cayennepepper over til slutt.

Hell 3-5 cl mørk rom i et glass som tåler varme

Topp med herlig varm sjokolade

Tilsett et par klatter nypisket krem på toppen.

Du kan evt rive god sjokolade på toppen i tillegg.

Varm sjokolade med rom og chili.

The post 7 enkle cocktails som alle kan lage appeared first on Helleskitchen.

Miami har en stor cubansk befolkning. Området Little Havana og hovedgaten Calle 8 er stedet å sjekke ut hvis du er i Miami og er fysen på kubansk mat.
Medianoche er nesten det samme som den mer kjente Cuban Sandwich, men forskjellen er at brødet som brukes er mer lik en brioche. Det deilige smørbrødet ble opprinnelig servert til arbeiderne på sigarfabrikker som jobbet om natten. Nå er det kubanernes kebab – en snack som spises på vei hjem fra byen.

Ventanita.

På El Pub i Little Havana i Miami serverer de en fabelaktig medianoche i historiske omgivelser. Jeg elsker slike caféer som dette. Utenfor restauranten finner du en «Ventanita». Kun en ekte kubansk restaurant har det. Her kan du bestille mat fra en luke i vinduet.

El Pub på Calle 8 i Miami. Foto: Erik Valebrokk

Medianoche med fyrstikkpoteter til.

Sandwicher ferdig til å bli varmet i «La Plancha».

Medianoche

Du trenger

Briochbrød (eller vanlig baguette)

Les mer: Slik lager du briochebrød

1 ss sterk sennep

2 skiver svinestek

2 skiver kokt skinke

Sylteagurker

2 skiver ost

smør

Slik gjør du

1. Del brødet og smør en del jevnt med et tynt lag sennep. Den andre delen smøres med smør.
2. Legg på svinestek, skinke og sylteagurker. Til slutt legger du på osteskivene og lukker sandwichen. Varm den i pannen, toastjernet, vaffeljernet eller i ovnen til osten er smeltet.

Sandwichjernet heter La Plancha på spansk og er superviktig når du skal lage en god medianoche.

Til info: Dette er oppskrifter fra min tur verden rundt med TINE i 2016 som ikke ble brukt i kampanjen.

The post Medianoche – den perfekte kubanske sandwichen appeared first on Helleskitchen.

Snakk om luksusdag! I går opplevde jeg det som ikke så mange opplever: Verdens beste kokk lagde både frokost og middag til meg. Nei, jeg har ikke kastet Erik på dør og fått ny samboer, jeg var bare invitert til to flotte arrangement der Bocuse d’Or-vinner, Ørjan Johannessen var tilstede.

Frokosten er en liten eksklusiv sak på flotte Thon Hotel Rosenkranz i Oslo. Det er dekket opp i restaurant Paleo sitt Chambre séparée til noen få gjester. Thon Hotels og Ørjan Johannessen er samarbeidspartnere og verdensmesteren brukes ofte når hotellkjeden skal justere noe i menyene.  De har samarbeidet siden 2010 og målet den gang var å bli bedre på mat og drikke innen en femårsperiode. Interessen for økologisk mat, kvalitet og ikke minst identitet gjør at hotellkjeden har klart å posisjonere seg på frokostkartet og i den gjeve kåringen «Twinings Best Breakfast 2016». Nå var det ikke Rosenkrantz som stakk av prisen, men Thon Hotel Svolvær.

Bocuse d’Or-vinner, Ørjan Johannessen er tilstede og forteller ivrig om både den krevende kokkekonkuransen og Thon Hotel sin frokostbuffet. Her får man hjemmelagde syltetøy, honning fra hele Oslo, bacon fra A.Idsøe som ligger over glødenede kull (og får dermed en fantastisk aroma), kremete eggerøre, stekte egg, lammepølser, kjøttboller, reinskav, rosenkål og andre erkenorske produkter som vafler, fenalår, klippfisk og røkelaks. De har juicer fra Egge gård og hjemmelagde smoothies. De er for gjort å ryke på en tre-retters frokost her.

Bacon ove kull. Skal si det setter en perfekt smak.

Frokosten serveres altså i restaurant Paleo som er tilknyttet hotellet. Ørjan, som til daglig jobber på Bekkjarvik gjestgiveri utenfor Bergen, er på gjestevisit i hovedstaden. Han er fremdeles regjerende verdensmester i kokkekunst … helt til neste uke. Da er det klart for Bocuse d’Or igjen.

Mange bruker dette flotte Chambre séparée til private helgefrokoster med champagne. Det skjønner jeg godt og det er noe jeg selv gjerne skulle ha gjort en dag. En fin vennegjeng, et par flasker bobler og en deilig frokostbuffet.

Her kan du se litt av utvalget som serveres på Thon Hotel Rosenkrantz. I helgene serveres frokosten helt til klokken 12 og på søndager kan du beholde rommet til klokken 18.00. Perfekt for en cowboystrekk etter en slik frokost. Foruten å ha spennende frokost, frister også hotellet med gratis kveldsmat i loungen for hotellets gjester. Ikke dårlig.

Hver fredag kan du også oppleve Vinkrigen i restaurant Paleo. Husets vinkelnere konkurrere mot Vingruppen og Aftenposten i å matche den beste vinene til maten. Gjestene kårer vinneren. Du får altså da tre glass vin til hver rett. Det kan jo ende opp med å bli både koselig og trivelig…

Det er også verdt å nevne at restauranten har ca 240 vin på glass. Det er ganske eksepsjonelt.

Personlig foretrekker Ørjan asiatiske smaker og lar seg inspirere av turer til utlandet. – Faktisk hadde jeg taco på fredag, sier han. En venn hadde tatt med en tortillapresse til ham fra Mexico, så den helt vanlige fredagstacoen var det jo ikke Ørjan serverte vil jeg tro.

Han forteller om den spennende tiden fra da han ble kåret til Årets Kokk og dermed fikk æren av å lede Norges lag til gull i Bocuse d’Or i Lyon i 2015. Neste uke er det Christopher Davidsen som kjemper om gullet. Som en kuriosa vil jeg nevne at Christopher var min commis (hjelpekokk) da jeg var med i min aller første amatørkokkekonkurranse i 2009.

Dagen med Ørjan er ikke over. Jeg møter ham igjen til middag på restaurant Vaaghals der han lagde en fabelaktig 5-retter sammen med Jørn Lie, Eirik Lillebø og Christer Rødseth.

Anledningen var Lerstang premium kylling som produseres av Gårdsand for Meny. Denne kyllingen er av rasen SASSO og skal etter sigende ha levd et bedre liv enn sine mindre heldige kollegaer på konkurrerende kyllinggårder. Jeg har prøv denne kyllingen tidligere og er meget fornøyd med kvaliteten. Jeg er opptatt av dyrevelferd og synes det er fantastisk at noen rett og slett tar ansvar for å gi oss forbrukere bedre og etisk riktige produkter. Det koster litt ekstra, men det betaler jeg med glede hvis det betyr at fuglen for eksempel har hatt et liv i naturlig dagslys.

Lerstang er hovedråvare i årets  i innsendingsoppgaven til konkurransen Årets kokk 2017. Vinneren av Årets kokk blir Norges neste Bocuse d’Or-kandidat. Da passer det jo godt at Ørjan Johannessen bruker kyllingen i en av rettene som er lik en av rettene han vant gull i Bocuse d’Or med: Perlehøneballotine fra Verdensmesterskapet ble i går gjenskapt til en Kyllingballotine. Så godt!

Her er rettene vi spiste og drikken vi fikk servert til under den minneverdige kvelden på Vaaghals. Alle rettene er deleretter, noe som både er sosialt og hyggelig. Da kan man ta akkurat så mye man vil.

Lettrøkt og grillet kyllingbryst med pepperrot og sennep Drikke til: Egge One Musserende

Ravioli i kyllingbuljong, kyllinghjerter,  syltet løk, tørket tomat og fennikel. Jeg bare sier: Den kraften! Det var ikke en dråpe igjen i muggen da vi var ferdige med retten. Drikke: Eiker blond

Ørjan på Vaaghals.

Oddne fra Gårdsand forteller om kyllingrasen og kvaliteten på Lerstang.

Egge Gård One –Norsk musserende vin laget på champagnemetoden. Fantastisk frisk og god!

Eiker blond og Balholm cider med humle til to av rettene.

Byggrynrisotto, Confitert kyllinglår og jordskokk på tre måter. Her må jeg besinne meg for ikke å forspise meg. Den er så ubeskrivelig deilig. Drikke til: Balholm Haandverksider med Humle

Perfekt delemat.

Til neste rett får vi en skikkelig skøyer: Musserende sake fra Den Nøgne Ø. Krevende alene, mne en perfekt match til retten med masse estragon.

Koselig stemning på Vaaghals i går.

Inspirert av VM-retten med perlehøne: Kyllingballotine med beter, estragon, erter og kyllingsjy. Drikke til: Nøgne Ø Sparkling Sake

Eiker Melkestout til desserten

Sjokolade og Solbær, vannbakkels, yoghurt og karamell Drikke til: Eiker Melkestout

Til info: Jeg var invitert av Thon til frokost og Meny og Gårdsand til middag.

The post Frokost og middag med verdens beste kokk appeared first on Helleskitchen.

Mer fra Vietnam-turen vår i fjor. Overalt i Hanoi sitter folk på knøttsmå stoler utenfor restaurantene. Det ville jo vi også, selv om det kan være krevende for en ganske høy, norsk mann. For meg på 161 cm var de perfekte!

En dag satte vi oss ned på en av dem som spesialiserte seg på grillmat. Der vi ble utstyrt med en grill plassert på det lille bordet foran oss. Her var det bare å lage maten sin selv!

Maten ble grillet på aliminiumsfolie på toppen av en gassgrill. Personlig ville jeg heller ha valgt gitterristen fra en engangsgrill. Den er såpass tett at ikke maten forsvinner ned i sprekkene.

Gutta som jobber på stedet har en oppgave: Holde grillene i gang.

Har du en elektrisk bordgrill har du alt på stell. Men en bærbar grill i parken gjør også nytten. Det blir ikke hyggeligere eller mer sosialt enn å spise på denne måten.

Ingredienser til fire personer:

250 g oksekjøtt i tynne skiver

250 kylling i tynne skiver

250 g svinekjøtt i tynne skiver

1 bunt vårløk, skåret i to på langs

4 tomater, delt i to

1 aubergin, skåret i skiver

olje til steking

Marinade:

1 dl østerssaus

1 ts salt

½ ts pepper

Dypp det grillede kjøttet i den deilige dippen.

Dressing per person. (Hver sin skål)

½ ts salt

¼ ts pepper

1 lime, saften

1 rød chili, finhakket

frisk koriander etter ønske

Evt. Baguetter

Her legges deilige råvarer på grillen.

Slik gjør du:

1. Skjær opp kjøttet og legg kylling i en bolle, svin i en annen og oksen i en tredje. Hell over marinaden og bland godt. Dette kan gjerne stå noen timer i kjøleskapet.
2. Legg kjøttet på fat sammen med grønnsakene og la gjestene selv grille maten.
3. Lag dressingen. Her er mer om den.
4. Server med dressing til. I Vietnam serveres også baguetter til slik at du kan lage din egen Bahn mi (vietnamesisk sandwich). Øl er perfekt drikk.

Stor stemning på nabobordet.

Tips: Finn frem det gamle raclettejernet eller bordgrillen og lag en artig og hyggelig helaften av dette måltidet.

Full kontroll?

Til info: Jeg var i Vietnam på oppdrag for TINE. Denne saken er gjort på fritiden min.

The post Vietnamesisk grill appeared first on Helleskitchen.

Pannekaker er den perfekte desserten. Jeg kjenner ingen, absolutt ingen som ikke liker pannekaker.

Jeg liker tynne crêpe og derfor har jeg også hele tre (!) crêpepanner. Sikkert ingen sak å få tynne pannekaker med vanlig panne, men jeg foretrekker pannene med lav kant.

Pannekakene kan lages ferdig tidligere på dagen. Fyllet også. Så setter du dem sammen og griller i ovnen rett før servering.

Pannekaker kan du sikkert lage selv, men her kommer en enkel oppskrift:

100 smeltet smør tilsatt 4 dl melk.
1 ts kardemomme
1 ss sukker
1/2 ts salt
2 egg
3 ss vann
Ca 1 1/2 dl hvetemel. Tilsett mer hvis du vil.

Bland røren med en stavmikser (hvis du har) og stek tynne pannekaker i en panne med smør.

Stek tynne pannekaker og stable dem på en tallerken.

Eplefyll:

Skrell faste, røde epler og del i båter.

Smelt 1 dl sukker og 2 ss vann. Når sukkeret blir gyllent tilsetter du 4 ss smør.

Tilsett eplene og en kvist rosmarin. Strø over 1 ts kanel. La eplene putre i karamellen til de er møre.

Legg en pannekake på en fjøl. Legg en stripe epleblanding på ene siden og rull sammen. Legg en og en ferdigrullet pannekake tett sammen i en ildfast form. Strø litt sukker og kanel over samt hakkede pistasjenøtter eller mandler. Legg små smørklatter på toppen og sett under grillen noen minutter til pannekakene er varme og sukkeret har karamellisert seg.

Server med vanlig pisket usøtet krem til eller vaniljeis.

The post Pannekaker med eplefyll appeared first on Helleskitchen.

I løpet av høsten har jeg vært litt på vermut-kjøret kan man vel trygt si. Jeg har gjenoppdaget den deilige hetvinen og håper du vil gjøre det samme. Det er jo så godt!

Det var i San Sebastian jeg fikk kicket igjen. Her finnes det egen vermutbarer der folk kan drikke vermut fra et stort utvalg. Slik er det ikke alltid. De fleste stedene har en eller to merker.

Da jeg smakte meg gjennom det som er å finne av vermut på vinmonopolet oppdaget jeg at det ikke finnes en eneste spansk vermut. Det er litt rart, for det er faktisk akkurat i Spania du har den sterkeste vermutkulturen akkurat nå.

Les mer: Her er vermutene du får på vinmonopolet.

Jeg var i Barcelona før jul. Her finnes det vermut på hvert et gatehjørne. Noen har egne vermuter, andre har kjente og ukjente merker i hyllene. En av stedene som har sitt eget merke er Vermut & Sifo i den hippe bydelen El Poblenou.

Elena Rosique har sin helt egne vermut som hun serverer i sin vermuteria. Hun har også en annen litt spesiell ting hun tilsetter vermuten: En egen pipette med skalldyrslake og den klassiske hotsaucen som brukes til potetchips i Spania. Kombinasjonen av denne laken og sausen gir en slags Bloody Mary-følelse til vermuten. Salt, søtt og syrlig. Pipetten kan brukes eller ikke og du regulerer selv hvor mye du vil ha i vermuten. Det funker veldig bra og jeg synes det ga en kul effekt til drinken.

Hos Vermut & Sifo kan du også spise. Vermut drikkes gjerne før et måltid, men fungerer også til mat. Vermut koster 2 euro for glasset.

Det er flere spennende vermutsteder i El Poblenou. El 58 er et kult sted som av en eller annen grunn først åpner til sen lunsj. Det er greit å være oppmerksom på hvis man drar i den retningen kun for å drikke vermut. De har ikke sin egen blend, men kjøper den fra vinbutikken i bakgaten, og den er hjemmeblendet.

Et av mine favorittsteder i hele Barcelona er en liten kafé i Raval som heter Kasparo. Absolutt ingenting spesielt med stedet annet at det er en liten lunge bort fra de smale og travle gatene i denne bydelen. Dessuten ligger det rett rundt hjørnet for der jeg har fast tatovør og jeg har sittet på denne kaféen og forberedt meg med kaffe og vann mang en gang.

De har vermut og det er husets. Den koster 3.10 euro og du får den i hvit eller rød.

Rett opp i gata på Bar Centric har de også husets egen vermut. Her er det veldig hyggelig å sitte og de har dessuten real mat. Kan anbefale stekte poteter med chorizo og egg.

Vermut og spritz.

Et annet favorittsted er Cactus Bar i El Born. Dette lille hjørnet har de beste utebordene i hele bydelen og her har jeg sittet kanskje hundrede ganger. Helt sant. De har også vermut og de har en veldig spennende en fra Lustau. Den består av to forskjellige sherryer og skiller seg veldig ut fra det vi forbinder med vermut. Den er nydelig og jeg anbefaler deg å prøve den hvis du kommer over den. Jeg har kjøpt med en flaske hjem. Cactus Bar har også husets vermut til 3,5 euro (Lustau koster 5 euro).

Du får altså vermut overalt. Det er vanlig å ta et glass (enten med eller uten vann) før maten og især i helgene. Vi var i Barcelona noen få dager og nådde ikke drikke mer vermut enn dette på denne turen (nok dette også, si). Neste gang blir det et par glass til vil jeg tro. Gjør som de innfødte og ta et glass vermut du også!

En klassisk vermut på El racó de Mariner – fisk- og skalldyrfavoritten vår.

The post Vermut i Barcelona appeared first on Helleskitchen.

Glem den kjedelige ost- og skinkebaguetten! Det er Po’boy som gjelder!

Po’boy er en type sandwich du får i Louisiana. Den er stappfull av godsaker: Det kan være kjøtt, fisk eller skalldyr. Man bruker baguette til disse sandwichene – sannsynligvis  fordi Louisiana er staten i USA som er litt  «Mini-Frankrike».

Erik og jeg var på flere  Po’boy-steder i New Orleans da vi var der i april, og det var spesielt et sted som vi forelsket seg i. På Dolmilise’s har de laget Po’boys siden 1918 og stedet, som ligger i et boligstrøk i utkanten av sentrum, der står folk i kø i over en time for en sandwich som lages av et helt team av eldre damer. Fyllet varierer fra friterte østers, reker til spicy pølser. Amerikanerne er bare opptatt av fastfood, sier du?

Også fabelaktige Mother’s  er et sted du bør sjekke ut en ekte Po’boy. Her lager de dem med skinke, pulled pork, ost, salat og kraft. Så grisete. Så godt!

po’ boy med kjøttboller i tomatsaus. Så saftig og godt! En herlig måte å bruke opp middagsrestene på.

Her kan du lage en deilig Po’boy med rester etter kjøttbollemiddagen din.

Du trenger

½ baguette

1 ss sterk sennep

2 salatblader

4 varme kjøttboller i litt tomatsaus (restemiddag), delt i to,

2 ss revet ost

3 agurkskiver

Slik gjør du

1. Snitt baguetten og smør den med sennep.
2. Fyll den med salatblader, agurk, kjøttboller, revet ost og hotsause på toppen.

The post Po’boys appeared first on Helleskitchen.

Nylig tipset jeg om en rett jeg lagde i fjor: Spanske blåskjell med chorizo. De fikk jeg sabla lyst til å lage igjen! Men med en vri. Ikke store variasjonen, men fordi blodappelsinene er kommet fikk jeg lyst til å inkludere de i retten. Og det ble en hit. En skikkelig fulltreffer, faktisk. Derfor får du her spanske blåskjell anno 2017:

The post Blåskjell med chorizo og blodappelsin appeared first on Helleskitchen.

Mange får fullstendig fnatt av kombinasjonen ananas og kjøtt. Jeg elsker det! Og især til grillede nakkekoteletter. Jeg har grillet – midt på vinteren. Grilling kan du drive med året rundt, så det er bare å sette igang. Jeg griller i peisen, eller rettere sagt i pizzaovnen jeg har fått murt opp. Jeg fyrer med ekte ved og smaken på kjøttet blir fantastisk! Dette kan du også gjøre hvis du har peis.

Grilling på kjøkkenet.

Jeg har brukt dager på å finne gode nakkekoteletter. Fant endelig en hel nakkestek fra Prima Jæren og delte den opp i passe skiver. På med salt og pepper og rett på grillristen. Enkelt og greit.

Ananastilbehøret lager du av fersk ananas. De er så søte på denne tiden av året. Skjær dem i små terninger. Jeg bruker chorizo i små terninger. Disse steker jeg sammen med ananasterningene.

God vin til: Alberto Oggero Roero Arneis Valle dei Lunghi 2013

Etter 10 minutter på medium varme tilsetter jeg 2 ts revet ingefær, hakket rød chili og et lite dryss flaksalt. Før servering tilsetter jeg mer chili og frisk koriander. Så godt!

Egentlig holder det med grilllede koteletter og denne ananssalsaen, men hvis du vil ha ris eller poteter til er det bare å gjøre det.

The post Kotelett Hawaii appeared first on Helleskitchen.

De siste ukene har det vært stort fokus på høna. Den gasses ihjel og kastes eller brukes til sement. Det er mat vi snakker om. God mat som kan mette mange mennesker.

Det var jo ikke uvanlig å bruke høns i gamledager. Vi kjenner vel alle til rettene hønsefrikassé og høns i karri? Noen av oss er til og med så gamle at vi husker å ha spist dem. Så hvorfor gjør vi ikke det lenger? Er det ikke fint nok? Gidder vi ikke ta oss bryet med å tilberede kjøttet som er tøffere enn kylling? Har vi blitt filetgenerasjonen? Det siste er det vel liten tvil om. Jeg har hørt vokse mennesker som sier at de ikke spiser kyllinglår for det er så komplisert og at det er så mye «rart» innimellom kjøttet. Filet er så mye enklere å spise…

Fy skam til dere som mener dette. Seriøst! Det er ikke lov å si slike absurde ting om mat. Er det dette du overfører til barna dine? At kun rene stykker mat er verdt å spise?

Jeg har store nyheter til deg i tilfelle: Spiser du bare filetkjøtt går du glipp av alt som er godt i verden. Hvor sitter smaken? Jo, i bein og de tøffere kjøttstykkene.

Og dermed springer jeg vider til høna. Hun er tøff og kan være seig, men hvis du tilbereder den på riktig måte har du kongemåltid i vente. Ikke bare et måltid, men flere.

Jeg fikk forespørsel av FBI (Forbrukerinspektørene) i NRK om å være med på en dugnad om å øke oppmerksomheten rundt høna. De har en tid kjørt en serie med programmer om mat som kastes fordi ingen vil ha den: Skjeve gulrøtter, «stygge» grønnsaker, høner og kje kastes eller brukes til dyrefor til pelsdyr (det er også et tema jeg mener my om, men den tar vi ikke her).

Les også: Oppskrift på kjelår på den beste måten.

Se FBI sine programmer om matsvinn her.

FBI vil sette fokus på matsvinn. Dette er et superviktig tema som jeg brenner for. For noen år siden var jeg med i nettserien «Skrallerne» som handlet nettopp om det.

Les mer: Skrallerne

Jeg takket selvsagt ja til utfordringen fra FBI og fikk levert en økologisk høne som de har reddet fra gasskammeret og slaktet og gjort klar til forbruker.

Det er mye deilig man kan lage med høne, og fellesnevneren er tid. Masse tid. Høne blir til «gummi» hvis du ikke bruker nok tid og riktig varmebehandling.

Men er det bare jeg som har fått tilgang på høne eller vil det bli tilgjengelig for forbrukeren? Gladnyheten er at du vil få kjøpt høne i butikkene fra og med denne uken, så løp og redd høna!

Hva lager man? Du kan lage suppe, frikassé og andre gode retter av høne. Jeg gikk for kinesisk hønsesuppe. Men dette er bare en av retten jeg fikk ut av en høne. Den andre retten lager jeg i dag og serverer til deg på bloggen i morgen.

Men allerede i dag kan du lage denne deilige, aromatiske suppen.

Kinesisk hønsesuppe

Først lager du en slags masterstock. Dette er en kraft som brukes til å trekke kjøtt i for å tilføre deilig aroma. Den er perfekt å brukte til høne. En opprinnelig masterstock inneholder mye sukker (eller rettere sagt Rock Sugar som er en blanding av sukker og honning), men fordi dette skal være en suppe tilsetter jeg kun litt honning. Jeg har også byttet ut kinesisk risvin med god eplejuice. Det er lettere for alle å få tak i og fungerer utmerket.

En anonym høne ble levert på døra fra FBI til meg.

Masterstock:

Ha 3 liter vann i en stor gryte.
Tilsett dette:
3 hvitløksfedd
1 bit ingefær (7 cm) skåret i skiver
3 sjalottløk delt i 4
1 kanelstang
6 hele stjerneanis
2  dl lys soyasaus
2 dl god eplejuice
1 topped ts sommerhonning
6 aromasopp skåret i fire båter
Appelsinskall fra 1/2 appelsin (kun det oransje. Skrell med potetskreller)
1 rød chili delt i fire-fem biter

Dette trenger du.

Kok opp dette og la det småkoke på medium varme ca 15 minutter.

Legg i en hel høne (eller to). Sørg for at den er vasket og tørket før bruk.

La høna/hønene trekke på lav varme med lokk i 2,5 -3 timer. Sørg for at høna er dekket av kraft. Når kjøttet begynner å falle fra beinet, er høna ferdig. Slå av platen og fjern lokket. La høna ligge i kraften et kvarters tid før du tar den ut og renser den for bein, skinn og urenheter. Kjøttet legger du i en skål.

Tilbehør til suppen.

Slik serverer du suppen:

Sil suppen.

Skjær tynne strimler av rå ingefær. Grovhakk rød chili. Snitt vårløk. Server dette og frisk koriander til suppen. Bruk litt av det deilige hønsekjøttet i suppen, men spar det meste til neste dag. Da skal det nemlig lages nok en herlig rett med høne.

Suppen går ned på høykant her hos oss.

Takk for maten!

Til info: Jeg har vært med på dugnad for å redde høna. Jeg har ingen kommersielle samarbeid med NRK og FBI (Forbrukerinspektørene).

The post Kinesisk hønsesuppe appeared first on Helleskitchen.

I går serverte jeg kinesisk hønsesuppe på bloggen. Den ble jaggu meg god! og ut fra engasjementet tyder alt på at folket er klar for å ta i bruk høna igjen.

Oppskriftene er  en del av dugnaden jeg er med på i regi av FBI (Forbrukerinspektørene på NRK) der de har reddet et helt hønsehus av høner som skal gasses ihjel for så å kastes eller bli til sement. Disse hønene er perfekt menneskemat og derfor har FBI fått hønene slaktet og sendt ut til forbruker i butikken. Nå kan du altså kjøpe høne i butikken igjen. Endelig.

Se FBI sine programmer om matsvinn her.

Suppen hadde vi til middag. Kjøttet bruker jeg i denne oppskriften. Altså: To herlige middager på en og samme høne (og ikke bare det. Jeg har rester i kjøleskapet).

Erik og jeg liker spenstige smaker og vi elsket maten vi fikk servert i Vietnam da vi var der i fjor. Høna har allerede trukket i den deilige suppen og tatt til seg smakene, så da passer det vel godt å bruke kjøttet til nok en asiatisk rett.

Jeg kom hjem fra Oregon fredag. I hovedstaden Portland ligger det en meget kjent restaurant som heter Pok Pok. De serverer visstnok noen helt fabelaktige kyllingvinger ifølge en av Norges aller beste kokker, Even Ramsvik. Han anbefalte meg å stikke innom der da jeg var i Portland. Dessverre fikk jeg bare sett fasaden da jeg var på en heseblesende pressetur med fullt program. Men jeg har oppskrift på de kjente vingene og de er dekket i fantastisk klissete vietnamesisk saus. Derfor lager jeg denne enkle sausen til hønsekjøttet. Da blir det litt som om jeg har vært på Pok Pok uten å ha vært der, ikke sant?

Så here goes! Hønsekjøtt i vietnamesisk glaze, grønnsaker, urter og steam buns er neste middag ut i hønsedugnaden fra HellesKitchen.

Steam buns er lett å lage, men gidder du ikke kan du bruke varme pitabrød.

Ok, slik lager du tidenes streetfood hjemme:

Steam bun-deigen:

2 dl lunkent vann

2 ts tørrgjær

2 ss sukker

ca 300 g hvetemel (evt mer)

1 ss nøytral olje

1 ts salt

¼ ts bakepulver

Start med å lage deigen til steam buns.

Bland sukker, lunket vann og gjær. La dette stå i 15 minutter til du har el skumlag på toppen. Dette er viktig for å få riktig resultat, så skjer det ikke noe kan vannet ha vært for varmt eller kaldt. Du bør begynne forfra hvis så.

Bland gjærvæsken med de andre ingrediensene og elt deigen i kjøkkenmaskin i ca 10 minutter. Sett til heving i 45 minutter.

Trill hele deigen til en stor bolle. Del den i 8 kakestykker. Hvert stykke trilles til en kule og kjevles ut til en oval. Brett over på midten og legg den på et bakepapir. Du skal nå ha åtte buns. Legg dem i en bambuskurv med lokk på toppen av en gryte med litt kokende vann. Nå skal de dampe seg ferdig. Etter 15 minutter er de ferdige.

Tips: Har du ikke bambuskurv (koster under 100 kr på asiatiske butikker) kan du legge et par kaffekopper i bunnen av gryten, så en tallerken på toppen, så bakepapir og buns. Legg på lokk. Du oppnår samme effekt.

Vietnamesisk saus til hønsekjøttet:

1 dl sukker (smeltes i pannen)

1 dl asiatisk fiskesaus (ja, den lukter litt stramt, men wait for it! Det blir så godt!)

3-4 fedd finhakket hvitløk

1-2 rød chili, finhakket

1 ss nøytral olje

vann

1/2 lime, saften

Start med å smelte sukkeret i pannen til det er lyst brunt. Tilsett fiskesaus, olje chili og hvitløk. La dette tykne litt før du tynner den ut med noen spiseskjeer vann. Bland inn hønsekjøttet og vend det i sausen. Senk temperaturen til lav og la kjøttet varmes i sausen, ikke steke. Du vil ikke at hønsekjøttet skal bli tørt. Press limesaft over rett før servering.

Tilbehør:

Sesamfrø, ristet i tørr panne

Tynne agurkstaver

strimler av gulrot (bruk potetskreller for å få fine remser)

frisk koriander

strimlet chili

syrlig frukt som plomme i skiver (kan sløyfes, men gir en deilig smak til retten)

Legg litt av hvert i hver steam bun og nyt en deilig middag med høne.

Ikke noe i veien for å spise dett uten steam buns til.

Det er heller ingenting i veien for å spise denne retten uten brød. Lag en deilig skål med alle ingrediensene og nyt!

Nå er det på tiden at dugnaden brer om seg. Blir du med? Da er det bare å begynne å lage mat med høne. Husk, den trenger tid for å bli mør, men når du har nailet det kan jeg love deg smakfulle måltider med en skikkelig god råvare.

Til info: Jeg har vært med på dugnad for å redde høna. Jeg har ingen kommersielle samarbeid med NRK og FBI (Forbrukerinspektørene).

The post Steam buns med vietnamesisk høne appeared first on Helleskitchen.

Joan Roca er chef ved El Celler de Can Roca. I to år ledet restauranten an som verdens beste restaurant ifølge The Worlds 50 best restaurants.

I fjor gikk Massimo Bottura og restauranten Osteria Francescana frem og kapret førsteplassen etter å ha vaket på 2. plass året før.

El Celler de Can Roca lå på 1. plass i 2013 og 2015. Jeg var så heldig å endelig få bord på restauranten (med to timers varsel pga en avbestilling) sommeren 2015. Dette måltidet er fremdeles et av de aller beste måltidene jeg har spist.

Les om mitt måltid på El Celler de Can Roca her.

Jeg møter Joan Roca under den årlige matkonferansen Gastronomika i San Sebastian. Han er supersympatisk. Jeg forteller om mitt besøk i restauranten og at jeg i årevis har stått på venteliste for å spise der. – I’m so sorry, sier den sympatiske katalaneren og smiler beskjedent. Tydelig flau over at man må vente så lenge på bord i restauranten.

De tre brødrene. Her fra utstillingen «From the Earth to the Moon» i Barcelona. Foto: Helle Øder Valebrokk.

Joan er storebror. Sammen med brødrene Josep og Jordi driver han altså restauranten i utkanten av Girona, Spania som også har tre michelinstjerner.

Josep er sommerlier og Jordi er dessertchef. Å ha slik sterk kompetanse i alle tre, viktige ledd styrker restaurantens kvalitet. Ingen tvil om det. Jeg spør Jordi om det er en fordel eller ulempe å jobbe så tett med sine brødre.

– Klart en fordel! Vi vet jo ikke om noe annet.

Joan Roca i restauranten El Celler de Can Roca da vi spiste der i 2015. (Foto: Erik Valebrokk)

De har jobbet sammen i 30 år og feirer dette med en stor utstilling i Palau Robert i Barcelona. Jeg besøkte utstillingen da jeg var der før jul. Den varer til 23. April, så få den med deg hvis du er på disse trakter.

Utstillingen heter ”From the Earth to the Moon” og illustrerer karrieren og de tre personlighetenes ferd mot det som de ser på som en ferd mot det uoppnåelige. Det har vært en suksess fra de startet i 1986, men de jordnære gutta glemmer aldri hvor de kommer fra og hva som er viktig, nemlig familie, tilhørighet og det nære. Ferden mot månen ender med at de kommer ned på jorda igjen og jobber videre, godt illustrert med legendariske retter, metoder, mennesker og råvarer. Alt sett fra hver av brødrenes ståsted.

Fra utstillingen «From the Earth to the Moon» i Barcelona. (foto: Helle Øder Valebrokk)

– Vi har et mål. Vi vil bli verdens beste for tredje gang. En gang for hver bror. Det ønsker vi oss. Det å være verdens beste restaurant gjør godt for lokalmiljøet. Det er mange som nyter godt av en slik utmerkelse.

Den 5. April blir det igjen avgjort hvem som stikker av med førsteplassen i The Worlds 50 best restaurants, som i år avholdes i Melbourne, Australia.

En av de vakre og deilige rettene vi spiste på El Celler de Can Roca. Foto: Helle Øder Valebrokk.

El Celler de Can Roca har like mange henvendelser nå som da de var på førsteplass. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at de har ligget blant de fem beste i åtte år. Restauranter i denne klassen er populære destinasjoner for matinteresserte mennesker.

– Vi har mange baller i luften for fremtiden, sier Joan. Vi har et godt team av flinke folk, så alt fungerer godt. Vi skal ta nåtiden inn i fremtiden og gjøre det vi er best på.

Joan Roca i Sana Sebastian (foto: Helle Øder Valebrokk)

The post Joan Roca: Vi skal bli verdens beste igjen! appeared first on Helleskitchen.

Erik, mannen min, er kjøttbollemester her i huset. Og han mestrer det med glans! Han lager forskjellige versjoner og denne var helt ny. Kanskje min favoritt så langt, faktisk. De inneholder svinekjøttdeig og bacon. Hallo! Det er jo bare den perfekte kombinasjonen. Serverer du disse med potetstappe har du en vinner.

Slik lager du Eriks kjøttboller med bacon:

1 pakke svinekjøttdeig eller medisterdeig

innmaten av 2 loffskiver

1/2 dl melk

salt, pepper

Ca 50 g røkt bacon i små terninger

1 egg

Slik gjør du:

Smuldre loffsmuler i en bolle og hell melken over. La dette stå et kvarters tid.

Stek baconterninger slik at de er gjennomvarme, men ikke sprø. Bland baconbiter, egg, oppbløtet loff og kjøttdeig forsiktig i en bolle. Krydre med salt og pepper. Form kjøttboller slik at de er like store som golfballer. Stek i en blanding av smør og olje. Etterstek i ovnen på 110 grader.

Server med potetmos, smeltet smør fra pannen og  grønnsaker etter ønske.

The post Kjøttbollene du kommer til å digge appeared first on Helleskitchen.

Mandag denne uken var jeg invitert til den Franske ambassaden i Oslo i anledning utdeling av vitnemål for de norske elevene som har fullført en treårig kokkelinje på videregående skole i Frankrike i 2016, gjennom et spennende fransk-norsk samarbeid.

Jeg ble superimponert over å høre historiene til disse unge kokkespirene. Tenk å reise til et helt fremmed land i en alder av 17-18 år, med kun en måneds intensivt franskkurs i lomma.

Jeg tok en prat med Eilif-Matias Dahl Røsok som høsten 2013 ble tatt opp som elev til det 3-årige tilbudet på et Lycée Hôtelier i Frankrike. Dette er et tilbud til norske elever på Vg1-nivå Restaurant- og matfag om å ta den 3-årige utdanningen Baccalauréat professionnel cuisine (kokkelinje) ved en fransk hotellfagskole.  Tilbudet er et fransk-norsk samarbeid.

De elever som deltar i programmet, er spesielt utvalgte elever. Opptak skjer på grunnlag av en skriftlig søknad som vurderes av en komité bestående av representanter for norske og franske myndigheter. Vurderingen av kandidatene skjer på grunnlag av oppnådde skoleresultater, motivasjonsbrev og to læreruttalelser som følger med søknaden. Kandidatene innkalles til et intervju med komiteen før det endelige opptak finner sted. Har du barn, eller kjenner noen du tror dette vil passe for, bør du tipse dem om å søke. For en mulighet!

Eilif gikk på Lycée hôtelier La Rochelle og har valgt å fortsette utdannelsen i Frankrike. Ikke bare vant han den regionale finalen av Frankrikes lærlingmesterskap. Nasjonalt kom han på en imponerende femteplass og ble headhuntet til tre intervjuer med viktige restauranter. Valget falt på Le Bristol i Paris der Eric Frechon, som har tre michelinstjerner er kjøkkensjef. Der jobber Eilif annenhver måned. Resten av tiden studerer han bedriftsledelse og gastronomiske fag. Dette skal han gjøre i til sammen to år.

Men hvordan er det å være så ung og reise fra Tønsberg til Frankrike?

– Det var et skikkelig adrenalinkick første måneden. Spennende, men også forvirrende. Jeg kunne lite fransk og skjønte egentlig ikke så mye. Det er rart å være 17 år og ikke være hjemme, men helt alene på et fremmed sted.

Dette forandret seg fort. Etterhvert som han lærte språket (mest kokkefransk) ble han mer og mer sugen på å lære mest mulig. – Jeg ville utforske språket og faget.

Hva er drømmen?

– Drømmen er der jeg er nå på Le Bristol i Paris. Men i fremtiden vil jeg gjerne ha min egen restaurant. Skulle jeg ha jobbet i Norge er det Statholdergaarden som representere min klassiske stil.

Hva vil du si til andre elever som drømmer om en slik utdannelse?

– Selve opplevelsen ved å reise til et annet land er fantastisk. Dessuten lærer du ting du ikke kan lese deg til. Det må oppleves. Du møter andre kulturer og mennesker, sier Eilif.

Eilif ble også oppringt av ungdomsversjonen av Top Chef Frankrike som ville ha ham med i TV-programmet. han avslo. – Jeg vil heller utvikle meg på et kjøkken fremfor å være på tv i denne omgang, sier Eilif.

– Høydepunktet i karrieren skal ikke komme nå, sier den sympatiske lærlingen.

Abassadør, Jean-François Dobelle og de seks elevene som fikk utdelt vitnemål

The post Fremtidens mesterkokker appeared first on Helleskitchen.

Lyst til å lage knasende god barsnacks til helgen? Da bør du prøve disse.

Da jeg var i Miamii fjor fikk jeg plantainchips (kokebanan) servert med deilig mojosaus i den kubanske bydelen, Little Havana. Så godt det var. Det er faktisk utrolig enkelt å lage selv.

 Ingredienser

2 kokebananer

1 liter solsikkeolje

Mojo:

4 hvitløksfedd

1/4 ts tørket oregano

1 ts flaksalt

1 klype pepper

2 ss appelsinjuice

2 ss limesaft

ca 1 dl olivenolje

Slik gjør du

1. Skjær kokebananer i tynne skiver. Bruk en mandolin eller siden på et rivjern.
2. Finn frem en høy kjele og varm oljen til 180 grader.
3. Friter grønnsakene til de er sprø og gylne. Dette bør gjøres i omganger. La chipsene renne av på kjøkkenpapir og salt dem lett.
4. Mojosaus: Ha hvitløksfedd, oregano, salt og pepper i en morter. Mos til en paste. Tilsett appelsin- og limejuice i tynn stråle og til slutt olivenolje i tynn stråle.
5. Krydre chipsene med flaksalt. Server med varm mojosaus

Calle ocho i Little Havana, Miami. (Foto: Erik Valebrokk)

The post Bananchips med mojosaus appeared first on Helleskitchen.

Ah! Livet på Frogner, altså!
I november åpnet Gioia i Eckersbergsgate 41. Jeg har visst om stedet siden før de åpnet, men fordi det er vinter har det ikke fristet med is. Så dum kan man være. Alt jeg har gått glipp av i disse månedene.

True that!

Gioia er et italiensk iskrem- og sorbetsted som drives av franskmannen Pierre Espic og hans norske kone. Isen er håndlaget og Pierre lager 4-6 nye smaker hver måned foruten det faste utvalget.

Pierre Espic lager crêpes.

Etter å ha blitt fristet av is og pannekaker på deres facebookside i lang tid tok jeg med meg Erik og gikk rundt hjørnet. Vi skulle fader meg ha iskrem … og crêpes! Ja, for Pierre lager ekte franske pannekaker. Du kan få søte eller salte varianter.

Vel inne i sjappa får vi smake oss gjennom hele sortementet av is fra vognen. Salt karamell, sjokoladeis laget på valrhona-sjokolade, villbjørnebær, lucuma (sør-amerikansk frukt) og mye mer. De har også en sukkerfri variant laget på markjordbær. Hva skal man velge?

Perfekte crêpes og deilig iskrem.

Erik går for crêpes med salt karamell og nougat. Jeg velger crêpes med villbjørnebær og lakris. Crêpes med to iskuler koster 95 kroner og er verdt hver en krone. Vil du ha en kopp kaffe til er det ingen ringere enn Tim Wendelboe som leverer bønnene til Gioia.

Er dette Oslos beste iskremsjappe? Jeg er stor fan av Ice Crime også, men de har jo stengt på vinteren, så sier svaret seg selv.

Gioia betyr glede på italiensk. Ja, det er akkurat det det er!

Gioia på Frogner.

The post Oslos beste iskrem? appeared first on Helleskitchen.