Lang bort fra Oslo og mannen min, stakk jeg på lunsj med en fremmed italiener. Gjennom vinmarker kjørte vi til en liten og avsidesliggende restaurant. Bare oss to. Han hadde to vinflasker i hendene…
Høres ut som dårlig kiosklitteratur? Dette er faktisk det som skjedde.
Jeg har vært i Reggio Emilia på pressetur. Her har jeg lært om Lambrusco og andre lokale spesialiteter. Snakk om å havne midt i matfatet! Det er 35 grader, sol og ekstrem luftfuktighet når jeg er her. Dette er vanlig for sommeren. På vinteren er det kaldt og fuktig på Po-sletten. I åsene vokser vinrankene og de trives i dette klimaet. Det meste av vinen som lages er Lambrusco.
Les om Lambruscofestivalen her og lær om Lambrusco.
Om noen måneder, små venner!
Jeg skal tilbringe en hel dag med Giulio Spallanzani. Han jobber for vinprodusenten Cantina Puianello som holder til utenfor Reggio Emilia.
Giulio henter meg på hotellet i byen, som forresten er eid av Max Mara. Man skulle dermed tro at dette er et moteriktig designhotell. Det er det ikke. Albergo delle Notarie er et gammeldags, klassisk, italiensk byhotell. Faktisk litt deilig å oppleve et ustylet hotell en gang i mellom.
Vi kjører ut av byen og opp i vinmarkene i åsene utenfor Reggio Emilia. Det er pur idyll. Druene henger grønne og små på grenene sine og er i rute for høstens innhøstning.
Vinranker i åsene rundt Reggio Emilia.
Vi kjører ned i den lille landsbyen Cantina Puianello har sin fabrikk og utsalgssted. Vinprodusenten får druene fra forskjellige vinbønder for de har ikke selv store nok arealer for vinranker. Jeg får den obligatoriske turen rundt i fabrikken og så går vi inn i utsalgslokalet som rommer en stor delikatessedisk med lokale spesialiteter og selvsagt kasser med vin. Jeg skal smake sortimentet deres av viner og jeg gleder meg!
Kasser klare for eksport.
Giulio Spallanzani
Lokale spesialiteter på ei fjøl.
Spergola. Så vanvittig deilig og for et alternativ til prosecco, som kan være rene sukkerbomben selv om folk oppfatter den som tørr. Denne er super som aperitif eller servert til hvitt kjøtt. Den har en anelse pæresmak, er bra på syre og er tørr. Inneholder 8-9 g sukker/l. Lages nå på charmat-metoden, men skal senere lages på champagnemetoden. Det produseres 6000 flasker i året.
Lambrusco i roséversjon. En typisk forrett-vin med masse syre. Passer til hvit fisk. Litt jordbærsmak. Jeg synes den har litt cava-preg.
Serveringstemperaturen på Lambrusco er viktig som med annen vin. De hvite servers ved ca 8 grader, rosé ved 10-12 grader, røde Lambrusco servers ved 14-16 grader (vinter) og 13-14 grader på sommeren.
Denne likte jeg veldig godt. Det er kun to vingårder i området som lager denne vinen som bare lages på druen lambrusco Barghi. Den er parfymert,pepperaktig, krydret, har hint av solbær. Den har masse smak og kan minne om en Pinot Noir. Passer til grillet kjøtt, biff, svinekjøtt, tagliatelle med ragu, risotto med gresskar og selvsagt parmesan.
Vinprodusentens eneste økologiske vin. Den er en blend av fire forskjellige lambruscodruer og er smooth. Den passer til salami, stekte grønnsaker, spicy mat, parmesan og grillmat. Cantina Puianello kommer til å satse mer på økologiske viner og naturviner i fremtiden.
Contrada Monticello. Lager på druen lambrusco grasparossa. Det produseres 6000 flasker av denne vinen. Passer til spekeskinker, eggeretter og kjøtt. En nydelig Lambrusco.
Dette er eksportversjonen av Contrada Monticello.Den er freshere og mer moderne designmessig. Alle versjonene av vinene til Cantina Puianello kan lages i nytt design for å passe eksportlandet. Skrukork? Ikke i Italia, du! Italienerne vil ikke røre en flaske Lambrusco med skrukork med ildtang! Men for flere andre land er dette hensiktsmessig.
Contrada Borgoleto er semi-søt men oppfattes tørr. Den har masse syre og er mørk i fargen. Den er perfekt med østers (!), grillmat, stekt mat og annen lokal mat. Denne vinene er en super introduksjon til Lambrusco hvis du skal smake den for første gang.
Se på den herlige fargen, da! En bra lambrusco skal ha små bobler og skummet skal legge seg kort tid etter skjenking i glasset.
Giulio reiser seg og henter to vinflasker som han legger i en eske. «Kom, så går vi til lunsj», sier han. Vi kjører ut av tettstedet og til en lite hus inne i skogen. Her ligger Trattoria da Cattini. Dette er stedet du bare drømmer om å snuble over. Det lukter hjemmelaget mat i det du entrer restauranten. I lokalet sitter noen få mennesker. De er kjenninger av huset. For meg blir det ikke bedre. Hjemmelaget mat, god vin og hyggelig selskap.
Trattoria da Cattini.
Dette var en dag jeg egentlig ikke hadde gledet meg noe til. Fabrikkbesøk er sånn passe gørr. Og det å tilbringe mange timer med noen som prøver å selge deg produktene sine kan også være rimelig slitsomt.
I stedet for har jeg tidenes dag og vi glemmer klokka helt. «Shit! Nå må jeg få deg tilbake til hotellet slik at du rekker flyet ditt», sier Giulio. Jævla synd, tenker jeg. Her kunne jeg nemlig vært i timesvis. Hey, det er jo vin igjen i flasken og gode greier. Giulio og jeg har mye å snakke om og det viser seg også at han er interessert i cocktails, slik som meg. Han har, sammen med en bartender, laget cocktails som inneholder noen av lambruscovinene fra Cantina Puianello.
Giulio drar frem den ene flasken han har med seg. Dette er en opplevelse, kan jeg si dere. Lambrusco rosé Puianello er DEN vinen å se etter hvis du er i Italia denne høsten. Rosévinen er helt spesiell og laget på champagnemetoden. Det startet som et eksperiment i 2014. Det ble så vellykket og alle flasker ble revet ut av hyllene. 2015 kommer i ca 1200 flasker og selges i september. Den er ikke tilsatt sukker og ligger fremdeles på gjæren.
Vi starter med litt mortadella, salami og noen herlige krydrede grønnsaksboller.
Herregud, se på den herlige fargen! Den er cloudy og herlig.
Hjemmelaget pasta: Klassisk tortellini med spinatfyll og papadelle med ragu.
Jeg er forelsket! Kan noen ta inn denne til Norge, please?
Det øses ved bordene.
Min favoritt av alle pastaretter: Tortellini en brodo. Tror jeg spiste en million av disse i vinter da jeg var i samme område.
Denne får vi til desserten. Likner på en Moscato d’Asti.
Zuppa Inglese. Kake med vaniljekrem, sjokoladekrem og alkoholdynkede kjeks på utsiden.
Må gi opp. Ikke mer plass. Må nesten dø.
Så kan du kanskje si at man blir litt farget av å få slik en stjernebehandling av en vinpusher, men det er definitivt et par-tre viner jeg håper å kunne se i hyllene på Vinmonopolet en dag. Især den fantastiske rosévinen laget på champagnemetoden. Spørs om de lar et så lite opplag forlate landegrensen, men er du vinimportør bør du sjekke den ut. Den er i salg i Italia fom. september.
Og for den som vil lage en cocktail med Lambrusco får du her et par alternativer. Lambruscoen som er brukt er den deilige roséversjonen som selvsagt er vanskelig å finne. Prøv med en musserende rosévin inntil du finner Lambrusco rosé Puianello.
Takk for lunsj!
Til info: Jeg har vært på pressetur i regi av Italian State Tourist Board – ENIT. Alle utgifter i anleding turen er dekket av dem.
The post Forført av vinen appeared first on Helleskitchen.